Hardanodisering (Type III)

Hardanodisering bygger et tykt, hardt og slitesterkt oksidsjikt på aluminium ved lav temperatur og høy strømtetthet. Brukes der slitasje, hardhet eller mekanisk levetid er kritisk.

Sist oppdatert: 2026-06-30

Hva er hardanodisering?

Hardanodisering — MIL-PRF-8625 Type III — er en variant av svovelsyre­anodisering som kjøres ved lav temperatur (−5 til +5 °C) og høy strømtetthet (2–4 A/dm²). Resultatet er et betydelig tykkere og tettere Al₂O₃-sjikt med høyere hardhet og bedre slitasjebestandighet enn dekorativ anodisering. Typiske tykkelser er 25–100 µm.

Når brukes det?

  • Komponenter som trenger høy slitasjebestandighet og mekanisk levetid
  • Sylindre, stempler, ventilhus, glideflater
  • Forsvars- og luftfartskomponenter (MIL-PRF-8625 Type III)
  • Tannhjul og deler som arbeider mot tetninger
  • Når elektrisk isolasjon med høy gjennomslagsstyrke kreves

Slik foregår prosessen

Aluminium kobles som anode (+) i et bad med fortynnet svovelsyre (~12–15 % H₂SO₄) som kjøles til −5 til +5 °C. Som katode (−) benyttes aluminiumsplater.

Spenningen rampes opp slik at strømtettheten holdes på 2–4 A/dm². Sluttspenningen ligger typisk på 40–80 V. Den lave temperaturen reduserer oppløsning av oksidet i syren, slik at filmen vokser tettere og hardere enn ved Type II. Vekstforholdet er fortsatt ca. 50/50 ut og inn — på tykke belegg må toleranser kompenseres betydelig.

Hardanodisert belegg lukkes ofte ikke med tradisjonell sealing — kald sealing eller smøring/impregnering benyttes der korrosjon og friksjon må optimaliseres uten å redusere hardheten merkbart.

Typisk prosesskjede: avfetting → etsing → desmutting → hardanodisering → skylling → evt. kald sealing / impregnering → tørking.

Prinsippskisse: hardanodisering (Type III)
H₂SO₄ ~15 % · −5 til +5 °CDC likeretter+Aluminium (anode)Al₂O₃Aluminium (katode)H₂↑2–4 A/dm² · høy ionetransport

Aluminium kobles som anode (+) i kald, fortynnet svovelsyre. Aluminiumskatoder. Høy strømtetthet bygger et tykt, tett oksidsjikt — typisk 25–100 µm.

Hva kan man få ut av belegget?

  • Hardhet 400–600 HV (Taber-slitasje langt bedre enn rå Al)
  • Bedre korrosjonsmotstand enn ubehandlet aluminium
  • Høy elektrisk gjennomslagsstyrke
  • Lav friksjon i kombinasjon med PTFE-impregnering
  • God varmebestandighet — Al₂O₃ tåler høye temperaturer
  • Naturlig grå til mørk grå/brun farge avhengig av legering og tykkelse

Typiske materialer

Aluminium og aluminiumlegeringer. 6xxx og 5xxx gir gode hardanodiseringsresultater. 2xxx (Cu-rike) og høylegerte støpelegeringer er krevende og kan gi sprøtt eller flekkete belegg.

Viktig å tenke på

  • Hardanodisering bygger mye tykkelse — vekst ~50 % utover, planlegg toleranser
  • Skarpe kanter må brytes (R ≥ 0,5 mm) for å unngå brenning og avskalling
  • Cu-rike legeringer (2024, 7075) er krevende — vurder legeringsbytte eller maskering
  • Innvendige hjørner, gjenger og hulrom kan få ujevn tykkelse
  • Forsegling reduserer hardhet — kald sealing eller PTFE-impregnering er vanlig kompromiss
  • Riktig racking er kritisk — kontaktpunkter får ikke belegg

Vanlige feil og årsaker

  • Brenning / avskalling på kanter — for høy lokal strømtetthet eller skarpe kanter
  • Sprøtt belegg — feil legering eller for høy temperatur i badet
  • Ujevn farge — varierende legering, dårlig kjøling eller racking
  • For lav hardhet — for varmt bad eller for lav strømtetthet
  • Dimensjonsavvik — vekst utover er ikke kompensert i tegningen

For fagfolk

Elektrolytt: 12–15 % H₂SO₄, −5 til +5 °C, god omrøring og kjøling.

Strømtetthet: 2–4 A/dm² DC, sluttspenning 40–80 V.

Katode: aluminium (typisk 6063/6082-plater) — gir stabil drift og lite forurensning av badet.

Tykkelse: 25–100 µm. Vekst utover ~50 % av total tykkelse.

Hardhet: typisk 400–600 HV avhengig av legering og parametere.

Kontroll: hvirvelstrøm (ISO 2360 / ASTM B244), Taber-slitasje (MIL-PRF-8625), gjennomslagsspenning.

Aktuelle standarder og tester

MIL-PRF-8625 Type III, ISO 10074, AMS 2469, ASTM B244, ASTM B117 — avhengig av krav.

Dette er en forenklet fagforklaring. Faktiske krav må alltid kontrolleres mot tegning, standard, kontrakt, produktdatablad og leverandørens prosess.