1. Hvorfor konstruksjon betyr så mye
Overflatebehandling er ikke bare en finish som legges på helt til slutt. Behandlingen påvirkes av materialvalg, varmebehandling, geometri, ruhet, toleranser, hulrom, gjenger, kontaktflater, sveis, maskering og krav til dokumentasjon.
Mange feil oppstår fordi tegningen bare sier «sink», «eloksering», «sort», «nikkel» eller «lakk» uten å forklare funksjon, krav og begrensninger. Det gir risiko for feil behandling, feil tykkelse, feil farge, dårlig dekning i hulrom, væskefeller, ødelagte toleranser eller manglende korrosjonsbeskyttelse.
2. Den riktige rekkefølgen
Bruk denne rekkefølgen før tegningen frigis:
- Velg materiale og materialtilstand.
- Definer funksjonen til overflaten.
- Definer miljøet delen skal brukes i.
- Velg egnet behandling eller beleggssystem.
- Tilpass geometrien til behandlingen.
- Definer maskering, kontaktpunkter og kritiske flater.
- Definer tykkelse, toleranser og kontrollmålepunkter.
- Definer dokumentasjon og akseptkriterier.
- Avklar med leverandør før produksjon ved usikkerhet.
3. Minimumsinformasjon på tegning eller bestilling
Alle deler som skal overflatebehandles bør minst ha følgende informasjon:
| Felt | Hva bør stå? | Hvorfor det er viktig |
|---|---|---|
| Materiale | Materialstandard, legering/stålkvalitet, tilstand og eventuell varmebehandling | Underlaget bestemmer forbehandling, hydrogenrisiko, farge, vedheft og korrosjonsrisiko |
| Behandling | Prosessnavn og relevant standard/kundespesifikasjon | Reduserer tolkning og feil behandling |
| Funksjon | Korrosjon, slitasje, elektrisk kontakt, isolasjon, friksjon, dekor eller malingvedheft | Samme behandling kan ha ulike varianter |
| Tykkelse | Minimum, maksimum, nominell verdi og måleflater | Belegg bygger mål og kan påvirke pasninger/gjenger |
| Maskering | Flater som ikke skal behandles | Hindrer belegg på kritiske mål, kontaktflater eller limflater |
| Kontaktpunkt | Hvor oppheng/kontaktmerker kan aksepteres | De fleste prosesser trenger fysisk kontakt eller håndtering |
| Kontroll | Tykkelse, visuell klasse, korrosjon, adhesjon, hardhet, ledningsevne | Gjør krav målbare |
| Dokumentasjon | Sertifikat, batch, målerapport, CoC, testpaneler | Viktig for sporbarhet og avvikshåndtering |
4. Materiale må ikke være en ettertanke
Materialet styrer hvor enkelt delen kan behandles og hvor stabilt resultatet blir.
Aluminium
Legering påvirker anodiserbarhet, farge, glans og korrosjonsmotstand. 6xxx-serier er ofte enklere å anodisere pent enn mange 2xxx-, 7xxx- og støpelegeringer. Kobber, sink og silisium kan påvirke farge og korrosjon.
Stål
Lavkarbonstål er ofte enklere å plettere enn høyfast, herdet eller blyholdig automatstål. Høyfast stål krever vurdering av hydrogenrisiko. Rustfritt kan kreve aktivering eller strike før plettering.
Støpegods
Kan ha porer, grafitt, slippmiddel og ujevn kjemi. Gir risiko for dårlig vedheft, pitting, væskefeller og kosmetiske variasjoner.
Rustfritt stål
Har passivfilm som er ønsket ved passivering, men problematisk ved plettering. Ved plettering må aktivering beskrives og leverandør vurdere prosess.
5. Funksjon før finish
Ikke start med farge. Start med hva overflaten skal gjøre.
| Funksjon | Typiske behandlinger | Viktige konstruksjonspunkter |
|---|---|---|
| Korrosjonsbeskyttelse | Sink, sink-nikkel, anodisering, kjemisk konvertering, lakk, pulverlakk, kjemisk nikkel | Væskefeller, spalter, kanter, miljø, materialkombinasjoner |
| Slitasje | Hardanodisering, hard krom, kjemisk nikkel, teknisk nikkel, keramiske belegg | Kontaktflater, ruhet, smøring, tykkelse, etterbearbeiding |
| Elektrisk kontakt | Kjemisk konvertering, tinn, sølv, nikkel, kobber | Maskering av isolerende belegg, kontaktmotstand, renhet |
| Elektrisk isolasjon | Anodisering, hardanodisering, lakk/pulver | Maskering av jordingsflater og kontaktflater |
| Dekorativ finish | Anodisering, nikkel/krom, lakk, pulverlakk, sort sink, farget eloksering | Synlige flater, kontaktmerker, batchforskjell, underlagsruhet |
| Friksjonsstyring | Sink med topcoat, fosfat + olje, PTFE-relaterte systemer | Gjenger, moment/klemmekraft, friksjonskoeffisient |
| Loddeevne | Tinn, sølv, kobber, nikkel som underlag | Lagring, oksidasjon, maskering, etterprosess |
| Malingvedheft | Fosfatering, kjemisk konvertering, blasting, priming | Ruhet, renhet, skarpe kanter, drenering |
6. Universelle designregler
Disse reglene gjelder for nesten alle overflatebehandlinger.
6.1 Unngå væskefeller
Lukkede hulrom, blindhull, overlapp, kapillærspalter og dårlig drenering kan holde igjen kjemi eller skyllevann og gi flekker, korrosjon og etterrenning. Legg inn drenerings- og luftehull.
6.2 Planlegg kontaktpunkt
Elektrolytiske prosesser krever elektrisk kontakt. Kontaktpunktet kan få merke eller lavere tykkelse. Angi på tegningen hvor kontaktmerker aksepteres.
6.3 Planlegg maskering
Maskering er en konstruksjonsaktivitet. Brukes for gjenger, tetningsflater, limflater, jordingsflater, lagerflater og presisjonsmål. Tegn inn grensene.
6.4 Rund av skarpe kanter
Skarpe kanter gir høy lokal strøm, brenning eller svak lakkdekning. Bruk radier eller avgrading på eksponerte kanter.
6.5 Tenk på tykkelse og målendring
Belegg bygger mål. Anodisering er delvis inn- og utvekst. Plettering og lakk bygger utenpå. Kritiske toleranser må beregnes med belegg.
6.6 Definer synlige flater
Da kan leverandør planlegge oppheng, kontaktpunkt, retning på sliping og inspeksjon.
6.7 Unngå monterte blandingsmaterialer
Skruer, inserts, fjærer, lim, plast, kobber og aluminium i samme montasje reagerer ulikt i prosessbad. Behandle før sluttmontering.
6.8 Ikke spesifiser bare farge
«Sort» kan bety sort eloksering, sort passivering, sortoksid, sort nikkel eller sort lakk — helt ulike funksjoner.
7. Prosesspesifikke designhensyn
7.1 Anodisering av aluminium
Anodisering krever elektrisk kontakt og god skylling. Sjiktet er integrert i aluminiumsoverflaten og kan gi korrosjonsbeskyttelse, dekorativ finish og elektrisk isolasjon. Legering og forbehandling påvirker farge og glans.
- Angi legering og tilstand.
- Angi areal som skal behandles.
- Definer synlige flater.
- Aksepter kontaktpunkt.
- Unngå væskefeller og blindhull uten drenering.
- Vurder toleranser fordi sjiktet endrer mål.
- Masker elektriske kontaktflater hvis de må være ledende.
- Definer om delen skal farges og ettertettes.
7.2 Hardanodisering
Hardanodisering brukes for slitestyrke, tykkere sjikt og funksjonelle flater. Prosessen er mer krevende og har større betydning for toleranser, kanter, geometri og kontaktpunkt.
- Definer tykkelse, måleflater og funksjonsflater.
- Angi areal som skal behandles.
- Vurder innvendige mål og gjenger.
- Rund av skarpe kanter.
- Unngå dype trange spor der tykkelse er kritisk.
- Definer om sjiktet skal tettes, ikke tettes eller impregneres.
- Avklar etterbearbeiding før behandling.
7.3 Kjemisk passivering / konverteringsbelegg på aluminium
Bygger lite og brukes ofte for korrosjonsbeskyttelse, elektrisk ledningsevne og malingvedheft. Bedre egnet enn anodisering der toleranser og elektrisk kontakt er viktige.
- Angi klasse/funksjon: korrosjonsbeskyttelse, elektrisk kontakt eller malingunderlag.
- Unngå væskefeller.
- Definer maskering av flater som ikke skal behandles.
- Avklar om delen skal lakkeres etterpå.
- Unngå å forvente samme slitestyrke som anodisering.
7.4 Sinkplettering
Sinkplettering beskytter stål ved barriere og offeranodeeffekt. Geometri påvirker tykkelsesfordeling, særlig ved dype hull og skjermede områder.
- Angi ståltype, hardhet og varmebehandling.
- Vurder hydrogenrisiko for høyfast/herdet stål.
- Definer tykkelse og måleflater.
- Vurder gjenger og pasninger.
- Planlegg kontaktpunkt/trommelmerker.
- Spesifiser passivering/topcoat som del av systemet.
7.5 Sink-nikkel
Brukes ved høyere korrosjonskrav, temperaturbestandighet eller krav fra bil/industri. Et system med belegg, passivering og ofte topcoat.
- Definer ZnNi, passivering og topcoat som komplett system.
- Vurder friksjon på festemidler.
- Ta hensyn til hydrogenrisiko.
- Definer krav til saltprøving og dokumentasjon.
- Vurder galvanisk kompatibilitet mot aluminium, rustfritt og andre materialer.
7.6 Kobberplettering
Brukes ofte som mellomlag, ledende belegg, loddevennlig sjikt eller oppbygging. Kobber er ikke normalt førstevalg som sluttbelegg for korrosjonsbeskyttelse på stål.
- Definer om kobber er sluttbelegg, mellomlag, strike eller oppbygging.
- Angi tykkelse og om det skal etterbearbeides.
- Vurder oksidasjon og lagring.
- Definer videre belegg hvis kobber inngår i flerlagsystem.
7.7 Nikkelplettering
Elektrolytisk nikkel brukes dekorativt og teknisk, som sperresjikt, underlag for krom eller som funksjonelt belegg. Rustfritt og vanskelige underlag kan kreve nikkelstrike.
- Skill mellom dekorativt nikkel, teknisk nikkel og underlag for videre belegg.
- Definer blank/matt/semi-bright der relevant.
- Angi tykkelse og kritiske flater.
- Avklar maskering av gjenger og pasninger.
- Vurder allergi-/kontaktkrav der delen berøres av mennesker.
7.8 Kjemisk nikkel
Autokatalytisk prosess som gir jevnere tykkelse på komplekse geometrier enn elektrolytiske belegg. Brukes for slitasje, korrosjon, dimensjonskontroll og teknisk funksjon.
- Definer fosfornivå hvis relevant.
- Definer om belegget skal varmebehandles for hardhet.
- Vurder total tykkelse på gjenger og pasninger.
- Bruk kjemisk nikkel når jevn dekning i kompleks geometri er viktig.
- Masker flater som ikke skal bygge.
7.9 Passivering av rustfritt stål
Fjerner forurensning og fremmer passivfilm. Det er ikke et tykt belegg og skjuler ikke dårlig sveis, slagg, oksid, ruhet eller innbrenning.
- Velg riktig rustfri kvalitet for miljøet.
- Unngå spalter og væskefeller.
- Definer krav til sveiser, sliping og rengjøring før passivering.
- Ikke bruk passivering som erstatning for riktig materialvalg.
7.10 Fosfatering
Brukes ofte som underlag for maling, som innkjørings-/slitasjebelegg eller sammen med olje. Belegget påvirkes av ståltype, renhet og overflate.
- Definer om fosfat er malingunderlag, oljeholdende belegg eller funksjonsbelegg.
- Vurder ruhet og oljeopptak.
- Planlegg tørking og lagring.
- Unngå væskefeller.
7.11 Lakkering og pulverlakkering
Organiske belegg beskytter ved barriere og er svært avhengige av forbehandling, renhet, kantdekning, ruhet og design. Skarpe kanter, dype spalter og væskefeller gir redusert levetid.
- Rund kanter.
- Unngå overlappende flater uten tetting.
- Definer synlige flater og farge/glans.
- Angi miljøklasse og forventet holdbarhet.
- Sørg for at delen kan henges, blåses, vaskes og tørkes.
- Unngå silikon, olje, tape og forurensning i produksjon.
7.12 Varmforsinking og metallisering
Krever oppmerksomhet på godstykkelse, drenering, lufting, deformasjon, hull, overlapp og etterbearbeiding. Passer ikke nødvendigvis til presisjonsdeler med trange toleranser.
- Planlegg store drenerings- og lufteåpninger.
- Vurder deformasjon og termisk påvirkning.
- Unngå lukkede hulrom.
- Definer etterboring/gjengeopprensking hvis nødvendig.
- Avklar om prosessen er egnet for toleransekravene.
8. Design av hull, gjenger og hulrom
Hull, gjenger og hulrom er de vanligste problemområdene.
| Geometri | Risiko | God løsning |
|---|---|---|
| Blindhull | Kjemi blir liggende igjen | Gjennomgående hull eller definert drenering |
| Dype smale hull | Dårlig dekning og vanskelig skylling | Større diameter, kortere dybde, alternativ prosess |
| Innvendige gjenger | Belegg bygger og kan gjøre gjengen trang | Maskering, gjengeopprensking eller toleransejustering |
| Utvendige gjenger | Tykkelse/friksjon påvirker montering | Definer coating-system og friksjon/topcoat |
| Kapillærspalt | Etterrenning og korrosjon | Unngå spalt, sveis/tett eller behandle før montering |
| Lukkede hulrom | Trykk, luftlås, kjemifelle | Må ha lufting og drenering eller behandles før lukking |
| Tverrhull | Luftlås/skyllerisiko | Plasser slik at væske kan renne ut i hengeretning |
9. Kanter, hjørner og radier
Kanter påvirker strømfordeling, coatingtykkelse, lakkdekning og slitasje. Skarpe kanter gir brenning i elektrolytiske prosesser og svak kantdekning ved maling/pulver.
10. Overflateruhet og maskineringsspor
Overflatebehandling kopierer ofte underlaget og skjuler sjelden dårlig maskinering, chatter, slipemerker, porer eller håndteringsskader. Anodisering kan fremheve forskjeller i materialstruktur. Lakk skjuler ikke dårlig avfetting eller silikon.
Tegningen bør angi:
- Ruhetskrav på synlige og funksjonelle flater.
- Retning på sliping/børsting hvis dekorativt.
- Om merker etter oppspenning er tillatt.
- Om flaten skal være kosmetisk A-flate.
11. Toleranser og beleggtykkelse
Ikke alle behandlinger påvirker mål likt.
| Behandling | Typisk dimensjonseffekt | Viktig å huske |
|---|---|---|
| Anodisering | Delvis innvekst og delvis utvekst | Innvendige mål kan bli mindre, utvendige større |
| Hardanodisering | Større målendring enn vanlig anodisering | Kritiske pasninger må beregnes tidlig |
| Kjemisk konvertering Al | Liten målendring | Relevant for kontakt/maling, ikke tykkelse |
| Sinkplettering | Bygger på overflaten | Gjenger, hull og pasninger må vurderes |
| Nikkel/kobber | Bygger på overflaten | Høy strøm på kanter gir tykkelsesvariasjon |
| Kjemisk nikkel | Relativt jevn tykkelse | Fortsatt målbygging på alle flater |
| Lakk/pulver | Betydelig organisk film | Hull, gjenger og pasninger må maskeres eller etterbearbeides |
| Fosfat/svartoksid | Liten til moderat effekt | Ofte olje/topcoat som påvirker friksjon |
12. A-, B- og C-flater ved overflatebehandling
Overflatebehandling krever ofte oppheng, elektrisk kontakt, maskering, drenering og håndtering. Dette kan gi kontaktmerker, maskeringskanter, fargeforskjeller, renner eller små kosmetiske avvik.
Dersom kritiske flater ikke er markert på tegning, må leverandøren gjøre en praktisk vurdering. Det kan føre til at merker havner på synlige eller funksjonelle flater.
A-, B- og C-flater er ikke en egen overflatebehandlingsstandard — det er en praktisk tegningsmetode for å kommunisere krav.
Definisjoner
| Flate | Betydning | Typisk bruk |
|---|---|---|
| A-flate | Synlig eller kritisk flate | Skal normalt være fri for kontaktmerker, opphengsmerker, synlige maskeringskanter, renner, brennmerker og tydelige farge-/glansavvik |
| B-flate | Mindre synlig eller moderat kritisk flate | Mindre kosmetiske merker kan aksepteres etter avtale |
| C-flate | Skjult eller ikke-kritisk flate | Kan brukes til oppheng, elektrisk kontakt, maskeringsovergang og jigging |
A-flater markert med skravur skal være fri for kontaktmerker, synlige maskeringskanter, renner, brennmerker og vesentlige farge-/glansavvik.
B-flater skal ha full behandling, men mindre kosmetiske merker kan aksepteres.
C-flater kan benyttes til oppheng, elektrisk kontakt, maskering og jigging.
Hvor dette er spesielt viktig
| Behandling | Hvorfor flateklassifisering er viktig |
|---|---|
| Anodisering | Krever elektrisk kontakt. Kontaktmerker bør ikke ligge på A-flater. |
| Hardanodisering | Tykkere sjikt og høyere strøm gjør kontaktpunkt ekstra viktig. |
| Sinkplettering | Oppheng og strømfordeling kan gi merker og tykkelsesvariasjon. |
| Nikkelplettering | Blank overflate gjør små kosmetiske feil mer synlige. |
| Kjemisk nikkel | Jevnt belegg, men maskering og drenering må fortsatt avklares. |
| Lakk/pulverlakk | Oppheng, renner, skyggeeffekt og synlige flater må planlegges. |
Sjekkliste
- Er A-flater markert på tegning?
- Er tillatte kontaktpunkt angitt?
- Er maskerte områder definert?
- Er gjenger, pasninger og tetteflater markert?
- Er synlig side etter montering angitt?
- Er krav til farge, glans og kosmetikk beskrevet?
- Er det angitt hvor opphengsmerker kan aksepteres?
13. Maskering
Maskering er nødvendig når belegg ikke skal komme på alle flater. Det gjelder spesielt:
- Gjenger
- Lager- og tetningsflater
- Limflater
- Sveiseflater
- Elektriske kontaktflater
- Jordingsflater
- Presisjonsdiametre
- Hull med toleransekrav
- Flater som skal ha annen behandling senere
«Masker kritiske flater.»
«Masker Ø18 H7, M6-gjenger og flate A markert med skravur. Kontaktpunkt tillatt på flate B.»
14. Oppheng, jigging og kontaktmerker
Deler må holdes under prosessen. I elektrolytiske prosesser må de også ha elektrisk kontakt. For lakk/pulver må de henges og jordes. For badprosesser må de orienteres slik at luft går ut og væske renner av.
Angi på tegning:
- Tillatte kontaktflater.
- Ikke-synlige flater.
- Om hull kan brukes til oppheng.
- Om kontaktmerker må etterarbeides.
- Om delen har A-flater med kosmetisk krav.
15. Sammenstillinger og monterte komponenter
Overflatebehandling bør normalt gjøres før sluttmontering når delene har:
- Ulike metaller.
- Plast, gummi, lim eller tape.
- Fjærer, lager eller innsatser.
- Kapillærspalter.
- Skruer som kan holde prosessvæske.
- Områder som ikke kan skylles.
Hvis en sammenstilling må behandles samlet, må leverandør vurdere risikoen før bestilling.
16. Sveising, lodding, varmebehandling og maskinering
| Operasjon | Bør normalt skje | Kommentar |
|---|---|---|
| Grovmaskinering | Før behandling | Fjern store grader og olje |
| Varmebehandling | Før endelig coating | Kan endre overflate og hydrogenrisiko |
| Sveis/lodding | Før behandling | Prosessrester og oksid må fjernes |
| Sliping/polering | Før dekorativ behandling | Retning og ruhet må styres |
| Plettering/anodisering/lakk | Etter endelig forbehandling | Må ikke kontamineres før prosess |
| Etterbearbeiding | Kun hvis spesifisert | Kan bryte belegg og korrosjonsbeskyttelse |
17. Galvanisk korrosjon og materialkombinasjoner
Når ulike metaller kobles elektrisk sammen i fuktig miljø, kan det oppstå galvanisk korrosjon. Designeren må vurdere materialkombinasjoner, arealforhold, isolasjon, drenering og miljø.
- Aluminium mot rustfritt stål i kloridmiljø.
- Sinkbelegg mot edlere metaller.
- Kobber/messing i kontakt med aluminium.
- Skruer med annen coating enn grunnmaterialet.
- Isolasjonsskiver og tetting.
- Riktig coatingvalg for materialparet.
- Drenering og fravær av vannfilm i spalter.
- Kompatible festemidler.
18. Behandlingsmatrise for konstruktør
| Behandling | Egner seg typisk for | Vær ekstra oppmerksom på |
|---|---|---|
| Anodisering | Aluminium, dekor/korrosjon/isolasjon | Legering, fargevariasjon, kontaktpunkt, sealing, toleranser |
| Hardanodisering | Aluminium, slitasje/funksjon | Tykkelse, kanter, sprekkfare, pasninger, sealingvalg |
| Passivering Al | Aluminium, ledningsevne/malingvedheft | Lav slitestyrke, kjemifeller, klasse/funksjon |
| Sink | Stål, kosteffektiv korrosjonsbeskyttelse | Hydrogen, passivering/topcoat, gjenger, tykkelse |
| Sink-nikkel | Stål, høyere korrosjonskrav | Komplett system, friksjon, hydrogen, dokumentasjon |
| Kobber | Mellomlag, ledning, oppbygging | Oksidasjon, videre belegg, vedheft, hydrogen |
| Nikkel | Dekor/teknisk/sperresjikt | Aktivering, nikkelallergi, tykkelse, kontaktflater |
| Kjemisk nikkel | Jevn tykkelse, slitasje, korrosjon | Fosfornivå, varmebehandling, maskering, pris |
| Fosfat | Malingunderlag, oljeholdende funksjon | Ruhet, olje, tørking, korrosjonskrav |
| Rustfri passivering | Rustfritt stål | Materialvalg, sveis, jernforurensning, spalter |
| Lakk/pulver | Korrosjon/dekor/farge | Kantdekning, forbehandling, tykkelse, synlige flater |
19. Typiske dårlige tegningsnotater – og bedre alternativer
| Dårlig notat | Problem | Bedre notat |
|---|---|---|
| «Elokseres sort» | Mangler type, tykkelse, sealing, synlige flater | «Anodisering sort iht. relevant spesifikasjon. Tykkelse, sealing og synlige flater iht. bestilling/tegning.» |
| «Sink» | Mangler tykkelse, passivering, topcoat og hydrogenkrav | «Elektrolytisk sinkbelegg på stål. Tykkelse, passivering/topcoat og hydrogenkrav skal spesifiseres.» |
| «Nikkel» | Uklart om dekorativt, teknisk, kjemisk eller elektrolytisk | «Elektrolytisk nikkel / kjemisk nikkel iht. valgt standard. Funksjon og tykkelse angis.» |
| «Lakk sort» | Mangler miljø, glans, forbehandling og filmtykkelse | «Pulverlakk/våtlakk iht. valgt system. Farge, glans, forbehandling, miljøklasse og filmtykkelse angis.» |
| «Masker ved behov» | Gir leverandøren ansvar uten definisjon | «Masker markerte flater A, B og M8-gjenger. Kontaktpunkt tillatt på flate C.» |
| «Ingen merker» | Urealistisk for mange prosesser | «Kontaktmerker ikke tillatt på synlige A-flater. Tillatt på flate B.» |
20. Sjekkliste for design review
Bruk denne før tegningen sendes til innkjøp eller leverandør:
- Materiale, tilstand og varmebehandling er angitt.
- Funksjonen til behandlingen er definert.
- Miljø/korrosjonskrav er definert.
- Behandling og relevant standard/kundespesifikasjon er valgt.
- Beleggtykkelse og måleflater er definert.
- Kritiske mål er beregnet med belegg.
- Gjenger, hull og pasninger er vurdert.
- Drenering og lufting er vurdert.
- Hulrom, spalter og sammenstillinger er vurdert.
- Maskering er tegnet/angitt.
- Kontaktpunkt/oppheng er avklart.
- Synlige flater er definert.
- Krav til ruhet og forbehandling er definert.
- Hydrogenrisiko er vurdert for stål.
- Krav til passivering/topcoat/sealing er definert.
- Kontroll, test og dokumentasjon er definert.
21. Forespørselsmal til leverandør
Følgende tekst kan brukes i RFQ/forespørsel:
Vi ønsker vurdering av overflatebehandling for vedlagte tegning. Vennligst vurder prosessvalg, materialegnethet, maskering, kontaktpunkt, drenering, kritiske toleranser, hydrogenrisiko, passivering/topcoat/sealing, testkrav og eventuelle designendringer før tilbud.
Oppgi eventuelle flater som bør maskeres, hull som bør endres for drenering, kontaktpunkter som bør aksepteres, samt begrensninger for valgt behandling.
22. Tegningsmal – anbefalt feltstruktur
Legg gjerne inn en egen overflatebehandlingsboks på tegning:
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Behandling | Elektrolytisk sink + Cr(VI)-fri passivering + topcoat |
| Standard | ISO 19598 / ASTM B633 / kundespesifikasjon |
| Materiale | Stål 42CrMo4, herdet og anløpt, hardhet angitt |
| Tykkelse | Minimum på definerte måleflater |
| Maskering | M12-gjenger, Ø20 H7 og flate A |
| Kontaktpunkt | Tillatt på flate B, ikke på A-flate |
| Etterbehandling | Baking hvis påkrevd; passivering/topcoat etter baking |
| Kontroll | Tykkelse, visuell kontroll, adhesjon, CoC |
| Kommentar | Leverandør skal varsle ved risiko for væskefeller eller manglende dekning |
23. Når bør leverandør involveres tidlig?
Leverandør bør involveres før tegningen frigis når delen har:
- Høyfast/herdet stål.
- Aluminiumlegering med usikker anodiserbarhet.
- Dype blindhull eller hulrom.
- Tette toleranser.
- Gjenger som skal fungere etter behandling.
- Store synlige dekorative flater.
- Krav til elektrisk kontakt eller isolasjon.
- Sikkerhetskritisk funksjon.
- Krav til salttåke, slitasje, friksjon eller kontaktmotstand.
- Sammenstillinger med ulike materialer.
- Behov for maskering på mange flater.
Bruk behandlingsvelgeren for å finne aktuelle prosesser — eller kontakt en leverandør direkte via katalogen.
24. Praktisk konklusjon
Den beste overflatebehandlingen er den som er valgt, tegnet og spesifisert riktig før delen produseres. Designeren bør derfor ikke bare spørre «hvilken finish skal delen ha?», men:
- Hvilken funksjon skal overflaten ha?
- Hvilket miljø skal delen tåle?
- Hvilke flater er kritiske?
- Hvor kan leverandøren henge eller kontakte delen?
- Hvor kan væske renne ut?
- Hvilke mål endres av belegg?
- Hva skal maskeres?
- Hvordan skal resultatet kontrolleres?
Når disse punktene er løst på tegningen, blir overflatebehandling mer forutsigbar, billigere, raskere og bedre dokumentert.
25. Kilder og standardforbehold
Denne guiden er en generell veiledning. Den erstatter ikke originalstandarder, kundespesifikasjoner, datablad, prosessleverandørens instrukser, HMS-datablad eller leverandørens faglige vurdering av konkrete deler.
Relevante referanser og standardfamilier som bør vurderes ved behov:
- ISO 7599 – anodisering av aluminium (dekorative/beskyttende oksidasjonsbelegg).
- ISO 10074 – hardanodisering av aluminium.
- MIL-DTL-5541 – kjemiske konverteringsbelegg på aluminium.
- ASTM B633 – elektrolytiske sinkbelegg på jern/stål.
- ISO 2081 – elektrolytiske sinkbelegg på jern/stål med etterbehandling.
- ISO 19598 – sink og sinklegeringsbelegg med Cr(VI)-fri passivering.
- ISO 4042 – elektropletterte coating-systemer på festemidler.
- ISO 1456 – nikkel, nikkel+krom, kobber+nikkel og kobber+nikkel+krom.
- ASTM B734 – elektrolytiske kobberbelegg for tekniske formål.
- ASTM B849/B850 – hydrogensprøhet før og etter plettering.
- ISO 12944 – korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med malingssystemer.
Innholdet er veiledende og erstatter ikke standarder, tegninger, datablader eller kundekrav. Surfacefinish.no utfører ikke overflatebehandling og er ikke et akkreditert sertifiseringsorgan.