Passivering av rustfritt og syrefast stål
Kjemisk behandling som fjerner fritt jern og forurensninger fra rustfritt stål, og lar den naturlige, kromrike passivfilmen bygges opp igjen.
Sist oppdatert: 2026-06-30
Hva er passivering?
Rustfritt og syrefast stål har naturlig en tynn kromoksidfilm (Cr₂O₃) på 2–5 nm som beskytter mot korrosjon. Maskinering, sveising, sliping og kontakt med karbonstål etterlater fritt jern og forurensninger som bryter filmen og kan gi flygerust. Passivering fjerner disse forurensningene kjemisk og lar overflaten bygge opp en ny, sammenhengende passivfilm.
Når brukes det?
- Etter maskinering, sveising eller sliping av rustfritt stål
- Komponenter til næringsmiddel-, farma- og offshore-industri
- Implantater og kirurgisk utstyr
- Hydraulikk-, sanitær- og prosesskomponenter
- Rutinemessig etterbehandling før utlevering til kunde
Slik foregår prosessen
Typisk prosesskjede: avfetting → skyll → beising (ved behov) → skyll → passivering → skyll → tørking.
Salpetersyre (HNO₃): 20–50 % HNO₃ ved 20–50 °C i 20–60 minutter. Klassisk metode iht. ASTM A967 Nitric 1–5 og AMS2700 Method 1. Effektiv, men gir NOx-utvikling og krever god avtrekk.
Sitronsyre: 4–10 % sitronsyre ved 50–70 °C i 10–30 minutter. AMS2700 Method 2. Mindre HMS-belastning og avfallsproblem, like effektivt på de fleste austenittiske stål.
Etter skylling reagerer overflaten med oksygen i luften og bygger en ny, kromrik passivfilm på 2–5 nm i løpet av minutter til timer.
Syren løser fritt jern og forurensning fra overflaten. Kromrik passivfilm bygges/gjenopprettes naturlig i kontakt med oksygen.
Hva kan man få ut av behandlingen?
- Fjerning av fritt jern og forurensninger
- Gjenoppbygging av kromrik passivfilm
- Bedre korrosjonsmotstand i fuktige og klorholdige miljø
- Mindre risiko for flygerust og pitting
- Renere, mer stabil overflate før videre prosessering
Typiske materialer
Austenittisk rustfritt (304/316), duplex og superduplex, ferrittisk og martensittisk rustfritt, samt enkelte nikkellegeringer.
Viktig å tenke på
- Passivering erstatter ikke riktig materialvalg eller riktig sveiseprosedyre
- Sveiseoksid og misfarging bør beises bort før passivering
- Dårlig skyll gir restklorider og kan utløse pitting
- Kontakt med karbonstål etter passivering ødelegger effekten
- Rustfritt kan fortsatt korrodere i feil miljø — passivering er ingen garanti
Vanlige feil og årsaker
- Flygerust etter passivering — forurenset bad, dårlig skyll eller for kort kontakttid
- Misfarging av rustfritt — for høy temperatur eller for sterk syre
- Kobbersulfattest stryker — fritt jern aldri fjernet, eller bad utslitt
- Pitting i drift — restklorider fra skyllevann
- Sveiseskjøter ruster — sveiseoksid ble ikke beiset bort først
For fagfolk
HNO₃-passivering: 20–50 % HNO₃, 20–50 °C, 20–60 min iht. ASTM A967 Nitric 1–5.
Sitronsyre: 4–10 %, 50–70 °C, 10–30 min iht. ASTM A967 Citric 1–5 / AMS2700 Method 2.
Kontroll: kobbersulfat-test (ASTM A380), ferroksyl-test, høy fuktighet 24 h, saltspray iht. ISO 9227.
AMS2700: definerer Method 1 (HNO₃) og Method 2 (sitronsyre) for luftfart.
Aktuelle standarder og tester
ASTM A967, ASTM A380, AMS2700, EN 2516, ISO 16048, ISO 9227 (saltspray).
Dette er en forenklet fagforklaring. Faktiske krav må alltid kontrolleres mot tegning, standard, kontrakt, produktdatablad og leverandørens prosess.